Pappmaskin.no

face098, originally uploaded by mskogly.

Shot on a roadtrip to Amsterdam. The audio is me improvising on a piano.

YouTube

King Harald, King of Norway as Andy Warhol would have portraited him.

Our Queen Sonja was actually portraited by Warhol in his famous polaroid-to-silkscreen-technique, and I got the idea for this image when reading a book about the artist. I thought it unfair to our king that only the Queen should be portraited. So I made this, based on the colors of one of Warhols best known portraits of Marilyn Monroe.

I had forgotten I made this. I’ve only used 3dstudiomax a few times, under the helpful eye of my friend Rune Spaans, and this is one of the things I’ve made.

A collage of some of the images from my Pixelpeople series.

Pixelpeople – I grabbed the face of some random fat politician off my television using a cheap tv card, and manipulated the shit out of it. The pixelpeople-series is my attemt to find something of beauty and poetry where there is none. You should to.

ELINOR is a network for electronic literature in the Nordic countries started by Jill Walker, Lisbeth Klastrup, Susana Tosca, Raine Koskimaa, Patrick Svensson, Søren Poldand Thomas Brevik. Elinor has held several seminars and workshops, and created a small catalog over electronic literature made in Norway, Sweden, Denmark and Finland.

In 2004 I was invited to Bergen as a presenter, to show a few of my interactive artworks.

I am proud to be represented in the Elinor catalog with several works from that period:

Et null nynner, Tristessa, Neseblod, Bokstavlek

Bokstavlek

[kml_flashembed movie="http://poetikon.no/wp-content/uploads/bokstavlek.swf" width="500" height="400" allowfullscreen="true" /]
Klikk her for å se “Tekstfugler” i større versjon.

Beskrivelse: Bokstavlek kan karakteriseres som et estetisk verktøy som gjør brukeren i stand til å leke med bokstaver og ord. Brukeren kan selv velge hvilke bokstaver som skal danne ord og/eller utgjøre en tekst (et dikt eller en (kort) fortelling). Tekstene som produseres av brukeren blir presentert i et fast visuelt miljø bestående av noen lyktestolper i et landskap. Brukerens tekster inngår som audio-visuelle og dynamiske elementer i dette miljøet. Telefonlinjen mellom to telefonstolper står som en sentral indikasjon på at ordene og teksten som blir produsert, kan plasseres på denne linjen. Dersom brukeren følger denne antydningen, blir hver enkelt bokstav på telefonlinjen ved faste intervall omdannet til fugler som flyr i en sløyfe før den igjen lander på telefonlinjen og blir til en bokstav.

Neseblod

[kml_flashembed movie="http://poetikon.no/flash/neseblod.swf" width="500" height="400" allowfullscreen="true" /]

Beskrivelse: Neseblod er et dynamisk, visuelt-auditivt verk der leseren kan påvirke hvilke lyder som produseres og hvilke tekstfragment som blir synlige på skjermen. Verkets bakgrunn består av tre bilder som repeteres i en sløyfe samtidig som en hvit linje kontinuerlig beveger seg i en sløyfe fra topp til bunn på skjermen. Leseren kan flytte åtte hvite prikker rundt omkring på skjermen, og hver enkelt prikk har en egen lyd og et eget tekstfragment. For hver gang den hvite linja skanner en hvit prikk, blir lyden og tekstfragmentet realisert. Verkets estetiske uttrykk avhengig av hvor mange prikker leseren velger å aktivere, og hvordan leseren organiserer prikkene i det spatiale rommet.

Et null nynner

Beskrivelse: Dette “cut up” diktet fortelles sakte, sakte i små hvite bokstaver på svart skjerm. Morten Skogly skriver selv at det er et “cut up” av dikt skrevet av ham, som “skriver seg selv (for den tålmodige).” Nesten som en skjermsparer kommer frasene fram, og skaper sammenhenger på skjermen som til tross for den tilfeldige sammensetningen nesten alltid gir mening. En stemme går igjen, en stemme som er engstelig: “Ikke forlat meg her”, skriver den. Et null nynner er et eksempel på generativ poesi.

Tristessa

Beskrivelse: Tristessa er en fortellermaskin som forteller korte noveller. Ord og fraser blandes sammen slik at fortellingen er ny hver gang programmet kjøres, men som du ser når du leser noen av Tristessas fortellinger er det hele tiden likheter i strukturen. Tristessa er et eksempel på generativ litteratur, hvor et bestemt antall ord og fraser legges inn i en database og tekster genereres etter bestemte regler.