Style: Imperial Stout
Brewer: Morten Skogly
Ølbrygg # 22: Bryggedag 22 feb 2015
Fermentables
Pale Malt 7 EBC 3522 g
Cara Crystal 120 EBC 111 g
Crystal Malt 135 EBC 222 g
Chocolate Malt 800 EBC 222 g
Flaked Oats 4 EBC 144 g
Roasted Barley 1100 EBC 222 g
Wheat Malt 3 EBC 144 g
Total grain weight for mash: 4587 g
Mash schedule
65 degrees for 60 minutes
Hops
Columbus 20.0 % 22 g 60 min
Willamette 10.0 % 11 g 10 min
Willamette 10.0 % 11 g 5 min
Fermentation
Fermentation WLP565 Belgian Saison I Yeast 22 °C 22 days
Pre-boil gravity: 1082
OG 1083
Vørter: Svart som synden, og overraskende bitter
Omstikk 20. mars: SG 1016 (8.95% ABV)
Smaksnotat: Solid røyk, men ikke over the top. Tørr munnfølelse, velbalansert bitterhet. Dette kan bli en veldig god øl!
11.04: Vant 8. plass under hjemmebryggerfestivalen.
14.04: Flasket fire resterende liter med 5g sukker pr liter, og tilsatte kaldbrygget “Brasil” kaffe (Growers cup fra Kjøkkenhagen, i medfølgende bryggepose).
Særheter: Belgian saison III gjær, 120g Stjørdalsmalt, kaffe i sekundær.
Navneforslag: Ectype 22: Belgian Saison Stout.
Navneforklaring: Ville ha 22 med i havnet, siden dette er brygg nr 22, og datoen er 22. februar. Samtidig er det en homage til bandet 22, som har en fantastisk nydelig låt som heter Ectypes. Og jaggu tror du ikke ectype betyr kopi/imitasjon. Siden grunnoppskriften tar utgangspunkt i en Nøgne Ø imperial stout-clone, så passet det jo perfekt!
Takk til Morten Dreier for grunnoppskrift (Nøgne Ø imperial stout klone) og til Børge Barlindhaug ved To Tårn for hjemmesnekra Stjørdalsmalt!
Notater fra #22
Gjær: Tre utgåtte vials av WLP585, best før dato 27. oktober 2013. Fikk disse gratis av Bakke brygg for ganske lenge siden, og de har bodd i kjøleskapet og i kjelleren siden da, mens jeg fant ut hva jeg ville bruke dem til. Er veldig glad i gode farmhouse ales, biere de garde og saisons, og har brygget noen saisons selv, men syns det er vanskelig å få de til skikkelig. Ofte blir jeg fornøyd med karakteren gjæret gir, mens feks sødmen blir ubalansert eller ikke helt slik jeg vil ha den.
Fra forrige stout, hvor jeg brukte en farmhouse/brett-blend, så vet jeg at maltsammensetningen uansett vil maskere det meste av de subtile saisonsmakene, men jeg tenker at de bare vil ligge under der og legge på et lite lag ekstra kompleksistet i smaken. Det fine med saison-gjæra er at den også er ganske sulten, slik at stouten forhåpentligvis blir tørrere, og ikke minst at den kan jobbe på høye temperaturer uten å gi usmaker, som passer min bryggeprosess perfekt (heia oss som gjærer på badet).
Tror saisongjær og maltbasen til en imperial stout kan bli en flott kombo, spesielt dersom jeg lar den stå og kose seg lenge i gjæringskaret.